Når ett døgn føles som en uke

Lars Monsen har sagt det. Randi Skaug har sagt det. Vi sier det: Du trenger ikke å reise langt eller være lenge borte for å ha en fin tur. Det å utforske nærområdene dine kan gi deg flere overraskelser enn du kanskje trodde var mulig, og terskelen for å komme seg ut blir derfor lavere og lavere. Det er ingen hemmelighet at været i Romsdalen ikke alltid er blå himmel og strålende sol, og det er faktisk dager hvor man ikke ser toppen av Store Vengetind (eller Moanebba for den saks skyld). Fordelen med å ha base i Isfjorden er at man ikke trenger å reise langt for å finne annet vær, noe vi gjorde forrige helg.

 

Det hender seg værmeldingen ser slik ut.

Det hender seg værmeldingen ser slik ut.

Etter å ha hatt en rolig fredagskveld i heimen bestemte vi oss for å finne et sted i nærheten hvor Yr.no spådde sol og ikke regn. Litt rask research ledet oss nordvest og ut mot kysten. I sykkelmiljøet er navn som Stemshesten og Sjurvarden ikke ukjent, og når det var stor sjanse for at disse toppen skulle bades i sol lastet vi opp bilen med stisykler og telt på lørdag formiddag. Et par timer (og et par sveler) senere sto vi parkert ved skytebanen i Skotten, klar for å komme oss til fjells på sykkel. Første mål var Melen (768 moh).

Stien/traktorveien blir fort bratt, så det ble mye dytting av sykkel oppover.

Stien/traktorveien blir fort bratt, så det ble mye dytting av sykkel oppover.

 

Når man kommer opp på ryggen har man Melen til venstre og Sjurvarden og Stemshesten til høyre. Vi valgte å gå for Melen først, og tråkket på fin sti så langt det gikk mot toppen. Siste biten opp ble sykkelen bært på ryggen… Flott utsikt fra toppen, og det var bare å peke forhjulet mot neste mål ut  mot havet; Sjurvarden (667 moh). Fin sti langs et gammelt steingjerde over hele ryggen, og veldig oversiktlig og fint mot neste topp.

Guri Mette på toppen av Sjurvarden. Farstadstranda og Nordneset Fyr langt der nede.

Guri Mette på toppen av Sjurvarden. Farstadstranda og Nordneset Fyr langt der nede.

Vi bestemte oss for å droppe Stemshesten denne gang, og tok fatt på nedkjøringen mot skytebanen. Kjempefin sti hele veien, bortsett fra et lite parti på ryggen over Skottenvannet hvor vi måtte lirke oss ned til fots.

På vei ned fra Sjurvarden med Melen og stien ned i bakgrunnen.

På vei ned fra Sjurvarden med Melen og stien ned i bakgrunnen.

 

Etter ca 4,5 time på (og av) sykkel var det på tide å slå leir. Vi fant oss en super teltplass på Farstadstranda (skiltet Farstadsanden), rett i overkant av sanden på god myk gressbunn. Her ble det som vanlig kokkelert middag, og det ble en rolig kveld med en fantastisk utsikt utover havet.

Fikk besøk av et rådyr i løpet av kvelden.

Fikk besøk av et rådyr i løpet av kvelden.

Ikke mye som kan måle seg med solnedgang ved kysten, og denne kvelden var intet unntak.

Sola på vei ned bak Nordneset Fyr.

Sola på vei ned bak Nordneset Fyr.

Benyttet også anledningen til å teste solcelle-laderen PowerMonkey Explorer på denne turen, og den fungerte meget bra! iPhonen ble ladet opp fra 10% til fulladet på ca 2 timer vha batteriet, mens min Suunto-klokke kunne lade direkte fra solcelle-panelet. Noe vi merket oss var at det ikke var mulig å lade PM-batteriet samtidig som batteriet ladet telefonen. Altså må man først lade opp batteriet, som deretter kan lade iPhone. Om dette også gjelder for andre duppeditter har vi ennå ikke testet. Det er uansett en genial sak å ha med seg på tur, importør i Norge er www.uhrweder.com.

 

PowerMonkey Explorer - strøm på tur!

PowerMonkey Explorer – strøm på tur!

 

Som jeg innledet med, så trenger man ikke dra på ekspedisjon for å føle at man har vært langt og lenge borte hjemmefra. Vi var på tur i litt over et døgn, og da vi kom hjem hadde begge følelsen av å ha vært borte veldig mye lengre. Grunnen til dette må være at man opplever noe nytt, uten å stresse og uten bruke 6 timer i bilen for å komme seg hjem. Man skal selvfølgelig ikke slutte å utforske landet og verden forøvrig, men kanskje finner du noen perler rett rundt hjørnet hvis du bare tar deg tid til å sjekke…

 

 


read more

Nytt design

Det er vel nå på høy tid å riste litt liv i turtid.no igjen. Har skjedd mye siden siste oppdatering, og ettersom vi nå bare har to fylkestopper igjen så blir det et litt bredere fokus på disse sidene.

Vi har nå bosatt oss i “verdens beste kommune for naturglade mennesker” – Rauma. Her koser vi oss i vårt eget lille hus med navn Bergheim hvor utsikten er til å klype seg i armen av, og vi har en utømmelig kilde med turterreng utenfor grinda.

Legger ved et bilde fra i går kveld, tatt fra Storaksla med utsikt ned til Isfjorden og Åndalsnes.

20130528-111149.jpg


read more

Snart hjemme!

Nå er det ikke lenge før del 1 av “den store reisen” nærmer seg slutten. Utenfor togvinduet ligger snøen kvit på bakken, og julestemningen øker for hver kilometer vi beveger oss oppover Østerdalen. Vi begynner å bli litt lei av å sitte, selv om turen fra Singapore har gått smertefritt, så det skal bli godt å hoppe ut på perrongen på Tynset om et par timer!

Det er for tidlig å gjøre noen oppsummering av turen så langt, men at vi har hatt det veldig veldig veldig bra er det ingen som helst tvil om. Vi sitter igjen med utrolig mange flotte opplevelser, minner, lukter og lyder som er vanskelig å formidle, men det skal bli gøy å se gjennom bilder og film nå i romjula.

Planene for januar er ennå ikke lagt, men det er mulig vi starter med en fylkes-topp på Sunnmøre, og evt noen flere topper i Romsdalen. Det tikker nesten daglig inn pudder-alarmer fra Alpene, så det blir helt sikkert et besøk til St.Anton og andre snøfyllte steder i Europa.

Vi vil ønske alle ei riktig god jul, og et aktivt nytt år!


read more

Nærmer seg hjemreise

Ja, nå nærmer det seg jul, og jeg regner med at de fleste stresser med julegaver, julekaker, juleklær, julebrygg og det som verre er. Vi har sluppet unna det meste av dette, og nå gleder vi oss til å komme hjem til snø, julemat og familiehygge!

Som en del har fått med seg så ble Filippinene rammet av en kraftig tyfon for noen dager siden. Vi var da på Camiguin og hadde flotte dager der. Det ble fjelltur til Hibok-Hibok, bading i varme kilder og soling på verdens fineste strand. Vi storkoste oss med andre ord! En kveld vi satt ute og spiste middag merket vi at vinden tiltok og plutselig kom det kraftig regn. Etter kort tid ble alt mørkt og stille, strømmen forsvant på hele øya og vi fikk høre at det var meldt tyfon i klasse 2. Dette sa ikke oss så mye, men det var litt liv i lufta i løpet av natta. I løpet av dagen etter kom strømmen tilbake, og vi ble ganske overrasket da vi så nettavisene skrive om flere hundre døde i tyfonen. Sentrum for de verste ødeleggelsene lå bare et par timer i båt unna… Vi føler med alle som er rammet.

Søndag tok vi hurtigbåt til Bohol hvor vi ble ei natt. Der fikk vi hilst på verdens minste primat, tarsieren. Det var en søt liten krabat på størrelse med ei håndflate.

20111220-173812.jpg

I går ankom vi Cebu og innlosjerte oss igjen på Radisson Blu. Ble en liten tur i treningsrommet (gud, så kjedelig), før vi koste oss med buffet og “unlimited drinks”.

Dagen i dag har gått med til shopping, og i morgen drar Guri Mette og jeg videre til Singapore. Der blir vi ei natt før vi tar siste etappe hjem til Norge og julefeiring på Tynset. Vi gleder oss!


read more

Camiguin – en perle!

Etter å ha kost oss et døgn i luksus på Radisson i Cebu City var det på tide å lukte på livet utenfor rikmannsbobla igjen, så etter å ha forsikra oss om at båten til Camiguin faktisk var klar for avgang troppet vi på nytt opp på kaia. Det var litt andre forhold her enn det vi hadde opplevd natta før, men natta på sovesal gikk likevel forbausende bra, og bortsett fra en litt ivrig kakerlakk på vei inn i shortsen til undertegnede så forløp overfarten uten dramatikk. Alle fire sov relativt godt, og etter 18 timer ombord kunne vi endelig hoppe i land på Camiguin.

20111212-201225.jpg

Etter noen runder hit og dit, frem og tilbake, endte vi alle fire opp på et familierom på Paras Beach Resort. Der ble det soling og bading ved bassenget, etterfulgt av x antall runder billiard – god stemning!

Etter frokost i dag sjekket vi ut fra Paras for å finne et annet sted hvor vi kunne bo hver for oss. Ingenting å utsette på romkameratene våre, de er de beste, men likevel ville vi finne noe nytt. Med sekken på ryggen på vei ut av hotellet ble vi fort fanget opp av en kar som var mer enn villig til å hjelpe oss med hva enn det skulle være. Vi ruslet langs hovedveien og bestemte oss for å sjekke ut et sted, Puesta del sol. Og her ble vi :-).

Dagen i dag har vært en “paradisdag”! Vi tok en 5-minutters båttur ut til en liten sandbanke kalt White Island og ba om å bli hentet 4 timer senere. Der ute var vi nesten helt for oss sjøl, og navnet på øya kommer av den hvite sanden vi lå på. Helt nydelig, og jeg ble ikke engang rastløs!!

I morgen starter dagen kl 05:00, og på planen står bestigning av vulkanen Mt. Hibok Hibok (1240 moh). Den har ikke vært aktiv på mange år, og hadde sist siste alvorlige utbrudd i 1951. Da tok den livet av over 500, og 34000 flyttet fra Camuguin. Dette halverte befolkningstallet på øya, og først i 1995 var befolkningen tilbake til i underkant av 70000. Krysser fingrene for at fjellet sover i morgen…

20111212-203336.jpg


read more