Hordaland: Hardangerjøkulen

Med nytt telt i bagasjen og skiene under armen sto vi en fredag ettermiddag på Haugastøl stasjon og ventet på toget til Finse. Planen for helga var å teste det nye teltet, et North Face Mountain 25, og bestige både Hardangerjøkulen og Folarskardnuten. Ingen av oss hadde tidligere satt opp telt på Finse, så da vi kom av toget forhørte vi oss på Finsehytta om det var noen steder som var spesielt tilrettelagt for telt, eventuelt om det var noen steder som var fy-fy. Den hyggelige karen bak disken sa det bare var å finne seg et sted hvor som helst, men selvfølgelig ikke kliss inntil hytteveggen. Så etter en kjapp rekognosering i området fant vi oss en fin plass ved noen barflekker og fikk opp teltet relativt raskt til å være første gangen (bortsett fra en test på stuegulvet dagen før).

Teltet er opp og mørket faller på.

Som sagt så hadde vi planer om å ta to fylkestopper denne helga, så lørdag morgen startet turen oppover mot Hallingskarvet. Vi tenkte å gå Skarvet på langs, med Folarskardnuten underveis, og så ta toget tilbake til Finse. Etter en drøy time i kvista løype mot Raggesteinsdalen skjønte vi at været nok en gang skulle sette en stopper for oss på forsøket å nå Folarskardnuten. Sikten var mildt sagt dårlig, og tanken på å bevege seg langs Hallingskarvet med null sikt og kun gps å navigere med fristet ikke. Vi måtte bare innse at Folarskardnuten nok en gang hadde trukket det lengste strået (vi snudde også tidligere i vinter pga rasfaren i Folarskardet), og vi gjorde retrett mot Finse. Inne på Finsehytta tok vi oss tid til et par kopper kaffe og kake, og det skulle ikke mere til for å få opp humøret. Selv om været fortsatt ikke var det beste bestemte vi oss for å gjøre et forsøk på å gå over Hardangerjøkulen.

På grunn av sterk vind fra vest startet vi turen langs den kvistede løypa mot Hallingskeid. Da ville vi i det minste få vinden i ryggen når vi skulle opp over Jøkulen. Ved enden av Finsevannet er det kvistet løype opp mot Jøkulen (kvistes ved påsketider(?)), og etterhvert som vi hentet høydemetre ble sikten gradvis dårligere. Tilslutt så vi ikke lengre enn til neste kvist, men etter et par-tre timer nådde vi igjen to damer som ikke fant veien videre. Gps´n viste her at vi faktisk sto på toppen, 1863 moh!

Guri Mette på toppen av Hardangerjøkulen, 1863 moh.

Etter noen minutters leting etter neste stikke var vi tilbake på “track”, og det var nå bare en drøy kilometer til Jøkulhytta. Her hadde vi planlagt lunsj, og det var virkelig luksus å komme inn til ei lunken hytte med vedovn og ved. Det var fortsatt glør i ovnen etter tidligere besøk, så med noen friske kubber i ovnen ble det raskt knitring og god stemning. Real Turmat smakte som vanlig fortreffelig på tur, og ikke minst nykokt kaffe gjorde susen før vi satte kursen nedover mot Finse igjen.

God stemning i Jøkulhytta!

Etter en herlig nedkjøring tilbake til Finse tilbrakte vi et par timer inne på Finsehytta. De har faktisk et eget mikrobryggeri, og det smakte virkelig godt med lokalt brygg etter mange timer ute i ruskevær. Masse hyggelige folk inne på Finsehytta, og mange synes nok vi var litt rare da vi pakket på oss og satte kursen for teltet og middagslaging.

Ikke “Lunsj i det grønne” som DumDumBoys synger om, men like hyggelig med middag i det hvite…

Det ble nok ei god natts søvn i vårt nye telt, virkelig en overgang fra et Helsport Nordmarka Camp3. Duken på dette teltet holder seg konstant stram, og kulingen som herjet i løpet av natta merket vi nesten ikke noe til. Terningkast 5! Vi våknet til et bedre vær på søndag, men vi hadde uansett ingen ambisjoner om å gjøre et nytt forsøk på Folarskardnuten. Buskeruds fylkestopp blir nok besøkt med fjellsko og ikke på ski…

Grøtgrams Guri Mette koser seg med havregrøt til frokost.
North Face Mountain 25 i flott vintervær på Finse.

Kort sammendrag: 5/5-12 Hordaland, Hardangerjøkulen, 15 av 19.