Som kanskje noen har sett på bloggen så har vi nå kommet hjem etter å ha vært på reise siden 1.november. Et av turens høydepunkter, bokstavelig talt, var da vi sto på toppen av Carstensz Pyramid på Papua. Toppen er på 4884 moh, og regnes som den høyeste på den Oseaniske kontinentalplate og er dermed en av “The Seven Summits”. Etter å ha vært hjemme på Tynset for julefeiring tok vi bilen nedover til Alpene og tilbrakte et par uker i St.Anton og Andermatt. Der nede bestemte vi oss for å avslutte vårt 3 måneders eventyr med en tur i norske fjell, og valget falt da på Tafjordfjella, med fylkestoppen Puttegga som et av målene.
Ettersom vi planla å tilbringe ca ei uke inne på Pyttbua hadde vi lyst til å debutere som pulkdragere på denne turen. Vi gikk til innkjøp av hver vår Paris Expedition og i tillegg ble oppgaven med å sy trekk til disse overlatt min kjære mor.
Vi kjørte tidlig fra Tynset, og etter mathandling på Dombås var vi omsider klar for å spenne på oss skiene ved Brøste. Turen fra Brøste til Pyttbua er på ca 19 kilometer og er estimert til å ta ca 5 timer. Da vi startet turen viste klokka 13:00 og gradestokken -25. Ikke akkurat ideelle forhold for å trekke pulker på 60 kilo, men vi var ved godt mot da vi luntet avgårde i oppkjørt løype. Etter noen kilometer forsvant løypa og gikk over i et scooterspor, men det var fortsatt greit å gå. Dessverre varte det ikke lenge før også scooteren hadde snudd, så da var vi overlatt til løssnø og noen oransje bånd i bjørkene. Som alle vet så er ikke dagene så lange i januar, så det gikk ikke så lenge før hodelyktene måtte på for å søke etter merkingen oppover Puttbudalen. Det ble etterhvert veldig vanskelig å orientere seg, og de tunge pulkene hadde gjort sitt for å tømme oss for krefter. I tillegg hadde vi både gps og kompass i leiligheten i Oslo, så kun utstyrt med kart ble vi også usikker på hvor langt unna hytta vi var. Etter ca 9 timer på ski tok vi derfor en avgjørelse om å grave oss ned for å fortsette turen i dagslys noen timer senere. Vi fant ingen god skavel for å lage ei skikkelig snøhule, men vi gravde oss ned i snøen og lagde en slags borg hvor vi la pulkene og ski på toppen som tak. Ettersom vi skulle bo på ei selvbetjent DNT-hytte hadde vi ikke pakket med oss soveposer, så vi kledde på oss mere ull og la oss under overlevelsesfolien. Med tente stearinlys ble det også ganske koselig inne i vår lille borg.
Etter ei kald natt og noen tørre knekkebrød til frokost lot vi det meste av utstyret stå igjen og dro ut på rekogonseringstur på leting etter Pyttbua. Heldigvis var vi ikke langt unna, så etter 15 minutter sto vi innendørs i sikringshytta. Her var det to vedovner og masse ved, så det tok ikke lang tid før det knitret friskt i tørr bjørkeved. Vi hentet resten av utstyret fra borgen, og resten av dagen gikk med til fyring, soving og spising.
Været forverret seg med kraftig vind de neste dagene, så det ble dessverre ikke mere uteliv enn doturer og ved/vannhenting. Etter den litt tøffe starten på turen nøt vi nå virkelig det gode liv inne i varmen. Da lørdagen kom hadde vinden løyet så da var det endelig klart for topptur til Puttegga! Med splitboard og randoski gikk turen opp på vestsiden av Putteggenden, og derfra videre er det bare å følge ryggen mot toppen.
Den voldsomme vinden de siste dagene hadde transportert og pakket snøen slik at det var hardt som panser hele veien ned. Det ble med andre ord ingen episk nedkjøring, men det er ingen tvil om at dette er en flott skitopp.
Det er veldig mange fine topper i området, så dagen etter ble det en tur til Høgtunga. Vi vil gjerne tilbake hit for å ta flere fjell, bl.a. frister det med en tur på den karakteristiske Karitind.
Det var virkelig luksus å tilbringe mange dager på Pyttbua! Ettersom det er ei selvbetjent hytte finnes det meste av proviant her, så det var ikke nødvendig å dra med seg så mange kilo som vi gjorde. Vi kan virkelig anbefale et besøk til dette området, og det er nok store sjanser for at vi ikke har hatt vår siste natt på Pyttbua.
Med pulkene lettet for mange kilo gikk turen tilbake fra Pyttbua til Brøste på 3 timer. Vi gjorde oss noen viktige erfaringer på denne turen:
- Vi må bli raskere med å komme oss ut om morgenen.
- Med såpass tunge pulker må man beregne dobbelt så lang tid som vanlig.
- GPS bør være med på alle turer.
Kort sammendrag: 28/1-2012, Møre og Romsdal, Puttegga, 13 av 19.