Etter flere måneders fravær fra fylkestoppene var det nå klart for å bestige Sør-Trøndelags høyeste punkt Storskrymten (1985 moh). Siden vi var på Sæbyggjenuten i oktober har vi hatt en innholdsrik vinter. Høydepunktet (bokstavelig talt) var da Guri Mette sto på toppen av Aconcagua (6962 moh) og dermed kan krysse av i boka for å ha vært på toppen av både Afrika og Sør-Amerika. I litt mere hjemnære strøk har vi hatt mange fine pudderturer på vestlandet og ikke minst stiftet bekjentskap med Kirketaket i Isfjorden. Et fantastisk fjell i et ikke mindre fantastisk område i vårt vakre land!
Dovrefjell skulle bli vår arena palmehelgen, og planen var i utgangspunktet å bestige både Storskrymten og Puttegga i løpet av påsken. Veiforholdene ville det dog annerledes… Vår initielle tanke var å kjøre så langt inn mot Skamsdalen som mulig og deretter bestige Storskrymten på én dag. Vi var klar over at dette ville bli en særdeles lang etappe, men nå ble det altså ikke slik. Denne helga hadde vi også selskap av Stine og Stig, et særdeles hyggelig turfølge som også skal være med på tur om ikke så lenge!
Påsketrafikken ut av Oslo vi hadde tenkt på med gru så vi ikke noe til, så da vi ankom Lesja var det fremdeles lyst ute. På vei innover mot Aursjøen oppdaget vi at veien var stengt, og et par lokale karer bedrev stikkrenne-tining for å unngå at veien skulle forsvinne helt i vårløsningen. Vi skjønte da fort at planen om å bestige Storskrymten på én dag rant bort like fort som vannet etterhvert fosset gjennom opptinte rør. Etter å ha forhørt oss om alternative ruter inn mot målet ble vi enige om å bruke flere dager på dette prosjektet. Teltene ble slått opp på parkeringsplassen ved Røde Kors-hytta, og planen for den videre ferden innover fjellet ble lagt.
Lørdag åpnet med pakking av sekker, frokost og selvfølgelig kaffe. Vi hadde blitt forklart ruta kvelden før av vår hjelpsomme lokale helt, men det å fastslå hvor lang tid vi ville bruke satt langt inne. Målet for dagen var å komme seg via Strålsjøen, Mjogsjøen og videre til Leirsjøen hvor vi ville finne ei lita jaktbu som står åpen for overnatting. Det er Lesja JFF som eier hytta, og i følge vår helt måtte vi ikke vente oss noe luksus. Tak var det der, men det kunne godt være at gulvet sto under vann! Vel vel, vi tok nå sjansen uansett, så teltene ble stående igjen på parkeringsplassen. Tatt i betraktning den sene påsken og de relativt sparsomme snømengdene på denne kanten denne vinteren var føret og forholdene overraskende bra! Fjellski med kortfeller var det perfekte redskap som i løpet av 9 timer brakte oss til vårt kommende palass for de neste dagene. Hytta hadde akkurat den luksusen vi hadde drømt om: To køyesenger, to Jøtul 602 og store mengder tørr ved – Oh´lykke!
Vi våknet til flott påskevær søndag, og alt lå til rette for en flott topptur. Toppen av Storskrymten lå dessverre inne i et lokalt lavt skydekke, men vi hadde sett den dagen før så vi ruslet avgårde med lette sekker i retning Sør-Trøndelag. Det er jammen stor forskjell på å gå med og uten stor oppakning! Etter ca 4 timer sto vi ved den flotte varden på toppen, glad og lykkelig over å ha besteget enda en fylkestopp.
Turen tilbake til jaktbua gikk som en drøm, og de slitne beina fra dagen før, husmusa i soveposen, mangelen på snop, øl og vin var nå bare moro.
Etter ei god natts søvn pakket vi sekker og spiste det siste av havregryn før vi tok fatt på hjemveien. Snøen var blitt litt bløtere siden vi gikk innover, så vi kom oss nesten helt tilbake før det ble for ille. Stig avsluttet turen med et overraskende mageplask i en godt skjult dam, men smilet som gikk fra øre til øre var en god bekreftelse på at dette hadde vært en fantastisk tur!
Kort sammendrag: 17/4-2011, Sør-Trøndelag, Storskrymten, 6 av 19.